Er du en trygg ekstrovert eller en sjenert introvert? Tar du risiko? Er ditt liv organisert? Blir du lett sint? Over 20 000 vitenskapelige papirer viser at våre gener påvirker vår personlighet. Noen adferdsmessige genetikere hevder at opptil 60 prosent av vår personlighet er født, mens resten utvikler seg på grunn av miljøfaktorer.
Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke har noen innflytelse på vår oppførsel.
Ved å forstå våre personlighetstrekk bedre kan vi lære å navigere våre liv på en potensielt mer effektiv måte. Nå er det teknologi tilgjengelig som kan hjelpe oss med å integrere genetikk og psykologi med andre aspekter av våre liv, for eksempel relasjoner, arbeid og generelle trivsel.
De første DNA-Matchede Flatshares
Selv om 99,6 prosent av vår genetiske kode er identisk, er vi alle unike. Selv om mindre enn 1 prosent av våre gener inneholder forskjeller, er disse forskjellene det som gjør hver enkelt av oss spesielle. Enkeltnukleotidpolymorfismer (SNPs) representerer de vanligste genmutasjonene som bidrar til vårt unike. SNPs påvirker våre produksjonsnivåer for hormon og neurotransmitter. Siden hormoner har vist å påvirke vår oppførsel, kan vi hypotese at det er SNP som gir vår adferd en sterk genetisk link. For eksempel er høye nivåer av hormonet oksytocin mer sannsynlig å bli funnet i en hengiven person, mens høye dopaminnivåer har vært relatert til risikotakere.
Kommersielle genetiske tester blir nå tilgjengelige som kan analysere dine gener relatert til hormoner og nevrotransmittere, inkludert dopamin, oksytocin og serotonin. Disse tester kan hjelpe deg med å lære mer om din genetiske oppførsel. Gemetrics og LifeNome er to selskaper som tilbyr DNA-personlighetstester som gir deg en sjanse til å utforske din genetikk som det gjelder den potensielle rollen de spiller i din sosiale oppførsel, kreativitet, minneytelse, samt læringsstilen din.
De siste funnene av atferdsmetikk har også inspirert en ide å bruke DNA-personlighetstest når de leter etter en passende husmor. SpareRoom, en bolig- og husdelingswebside som opererer i USA og Storbritannia, introduserer en ny tjeneste som hjelper deg med å finne romkamerat som passer til din DNA-profil. Selskapet bygger på teknologi utviklet av Karmagenes, en sveitsisk basert oppstart som kombinerer DNA og psykometrisk testing.
Karmagenene, hvis motto er "Møt deg selv", bygget sin helseteknologi ved hjelp av funnene fra publisert forskning. Abonnenter på SpareRoom får et selvtestingssett for å gi et utvalg av spytt. Brukerne tar også et elektronisk psykometrisk spørreskjema. I Karmagenes-laboratoriet blir DNA hentet fra epitelceller fra spyttkjertelen. SNPene dine identifiseres og analyseres ved hjelp av bioinformatikk. Forskerne fra Karmagenes bruker da en spesiell algoritme for å knytte SNP og gener med forskjellige atferdsegenskaper.
Den resulterende sluttrapporten dekker 14 personlighetskarakteristikker – inkludert optimisme, selvtillit og stresstoleranse – og indikerer hvordan disse egenskapene påvirkes av dine gener. SpareRoms hensikt er å bruke Karmagenes-funn for å gi råd til folk om hvilken type personligheter de best passer til, og minimere sjansene for disharmonisk samliv.
En ny epoke av genomisk psykologi
Noen eksperter hevder at hvis du kjenner en persons genetiske sminke i tillegg til hans eller hennes livshistorie, kan du forstå personens oppførsel bedre. Ved hjelp av denne individuelle informasjonen kan en psykolog i teorien utarbeide mer effektive mentale helsealternativer. Med nye vitenskapelige og teknologiske funn, er tradisjonell psykologi omdannet til genomisk psykologi. Den genomiske tilnærmingen ser på samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer på molekylært nivå – det går utover arvelighet.
Professor Turhan Canli fra Stony Brook University, New York, hevder at genomisk analyse kan hjelpe psykologer ikke bare å forklare, men også forutsi og muligens endre menneskelig atferd.
Hans forskning er fokusert på biologiske mekanismer som danner individuelle forskjeller.
For eksempel har hans forskningsgruppe utforsket mulige koblinger for depresjon. De har begynt å kartlegge nevrale korrelater av samspillet mellom serotonin-genotypen og stress. Serotonin-transportgenet ligger på kromosom 17, og vi bærer en kopi fra hver forelder. En person kan ha to korte varianter av dette genet, en kort og en lang variant, eller to lange varianter. Canis gruppe brukte en fMRI til å måle hjernevirkning av områder relatert til stress og depresjon (amygdala og hippocampus) og de absolutte nivåene av blodstrøm i hvile hos mennesker med og uten depresjonens historie. De matchet resultatene med personens genotype.
De fant at i bærere av den korte varianten av kromosom 17 serotoningenet var livsstress forbundet med høyere hvilevirkning. I motsetning til, i bærere av den lange varianten, resulterte mer stress i lavere hvilestilling. Canli konkluderte med at livsstress kan ha en annen effekt på mennesker, avhengig av deres serotonin-genuttrykk. En de-sensibiliserende effekt kan observeres i bærere med den lange varianten, mens bærere av den korte allelen blir mer sensibilisert ved stress.
Gene polymorfier har blitt utforsket på andre områder av psykologi også. Foreninger ble også funnet i schizofreni, Alzheimers sykdom, oppmerksomhetsdefekt hyperaktivitetsforstyrrelse, og stemning og angstlidelser. Human genomforskning ser ut til å gi viktig innsikt i vår oppførsel.
Begrensninger av atferdsmessig genetikk
Selv om atferdsgenetikk bidrar til et viktig aspekt ved atferdsforskning, kan vitenskapen ennå ikke gjøre kravet på at vårt DNA er vår skjebne. Forskere kan være i stand til å avle mus som er enten modige eller fryktelige, men det er mange kompleksiteter i gen-miljøinteraksjoner som gjør folk vanskeligere å "kategorisere" med hensyn til å forutsi deres oppførsel. Ingen kan virkelig vite hva slags person du vil bli og hva du vil gjøre rett og slett basert på dine gener. Denne oppfatningen støttes ytterligere av fremveksten av epigenetikk, som hevder at gener kan slås på og av av eksterne eller miljømessige faktorer.
Ikke desto mindre kan ny teknologi gi en spennende mulighet til å få innsikt i vår psyke. Siden denne helseteknologien utvikler seg, er det viktig at disse fremskrittene ikke blir kapret og brukt på uetiske måter (for eksempel å skade bestemte grupper av mennesker eller øke ulemper for de som allerede er i fare). Mange mennesker finner likhetene mellom atferdsgenetikk og eugenikk forstyrrende. Eksperter er enige om at vi må være oppmerksomme på både de potensielle fordelene og misbrukene av ny teknologi knyttet til atferdsmetikk og anvende feltets fremskritt på en samvittighetsfull og årvåken måte.
