Det er for tiden 11 forskjellige genetiske stammer (genotyper) av hepatitt C-virus (HCV) i verden, selv om den høyeste forekomsten er sett med genotyper 1 til 7. I tillegg til dette, Hver genotype kan videre brytes ned i bestemte undertyper, som er klassifisert numerisk (f.eks. HCV genotype 1a eller 1b).
Genotyping anses å være viktig da det hjelper leger å bestemme hvilke stoffer som vil fungere mest effektivt for ditt bestemte virus (eller virus hvis du er smittet med mer enn en HCV-genotype).
Identifikasjonsprosessen krever ikke mer enn en enkel blodprøve, hvor prøven analyseres ved hjelp av en teknologi kjent som en polymerasekjedereaksjons (PCR) -analyse.
Genotype 1
Genotype 1 er den vanligste HCV-genotypen i Nord-Amerika og Europa, og står for nesten 80% av alle infeksjoner i USA. Genotype 1-infeksjoner anses å være de vanskeligste å behandle, selv om nyere direktevirkende antivirale midler (DAAs) oppnår høyere behandlingshastigheter hos både nybehandlede og tidligere behandlede pasienter. HCV-genotype 1 kan videre brytes ned i undertyper 1a, 1b og 1c.
Genotype 2
Genotype 2 er den nest vanligste HCV-genotypen i USA, som utgjør ca. 10% av all infeksjon. Før innføring av DAA, var det en av de lettere behandlede genotypene, med pasienter som hadde 80% sjanse for å oppnå en vedvarende viral respons (SVR) som var i samsvar med en kur. I dag er tallet nærmere 90% hos mange tidligere behandlede pasienter og så høyt som 99% hos nybehandlede pasienter.
Genotype 2 har også tre hovedundertyper: 2a, 2b og 2c.
Genotype 3
Genotype 3 er endemisk mot sørøst-Asia og ujevnt fordelt over hele Australia, India og andre deler av Fjernøsten. Det anslås at ca 6% av amerikanerne har HCV genotype 3, som kan brytes ned i to hovedundertyper: 3a og 3b.
Genotype 4
Genotype 4 er mest vanlig i Afrika, Midtøsten og flere østeuropeiske land. Egypt har et spesielt høyt antall mennesker infisert med genotype 4, samt den største HCV-befolkningen i verden. Den høye frekvensen av HCV-infeksjoner i disse regionene står i stor grad for virusets brede genetiske mangfold, som inkluderer undertyper 4a, 4b, 4c, 4d og 4e.
Genotype 5
Genotype 5 er mest sett i Sør-Afrika og anses å ha en liten genetisk variasjon med en hovedundertype: 5a.
Genotype 6
Genotype 5 er vanlig i Sør-Kina, Hong Kong og andre sørøstasiatiske land. Som genotype 5 er det en hovedundertype: 6a.
Genotype 7
Genotype 7 ble lagt til offentlige databaser i 2014 og har hittil blitt identifisert i Thailand og Den demokratiske republikken Kongo. Den har en hovedundertype: 7a.
Dessuten har genotyper 9, 10 og 11 blitt identifisert, selv om infeksjoner har vært relativt isolert i Vietnam og deler av Indonesia.
HCV-behandling etter genotype
Med advent av direktevirkende antivirale midler har pasienter et voksende utvalg av HCV-behandlingsalternativer. For tiden har US Food and Drug Administration godkjent følgende DAA for bruk hos pasienter med HCV-genotyper 1-4 og 6: Daklinza (daclatasvir): HCV genotype 3 Harley (sofusbuvir + ledipasvir): HCV genotype 1 Sovolit (sofusbuvir ): HCV-genotyper 1, 2, 3 og 4
- Technivie (ombitasvir + paritaprevir + ritonavir): HCV genotype 4 Viekira Pak (ombitasvir + paritaprevir + ritonavir i kombinasjon med dasabuvir): HCV genotype 1
- Olysio (simeprevir): HCV genotype 1
- Zepatier (grazoprevir + elbasvir): HCV-genotyper 1, 4 og 6
