Hvis du kunne lage en døve utopi, hva ville det være? Alle ville vite hvordan man kommuniserer på tegnspråk. Å være døv ville være vanlig nok til at allmennheten ikke ville kreve utdanning. Martha’s Vineyard var faktisk en gang som sted, og til tross for å være en liten øy, spilte en svært viktig rolle i døve historie.
Døv Utopia eksisterte på en gang utenfor Massachusetts Coast
En gang i tiden var det faktisk et sted som kunne betraktes som en døve utopi.
Det fant sted på en isolert øy utenfor Massachusetts kysten, øya kjent som Martha’s Vineyard. Mens mange mennesker knytter Martha’s Vineyard til å være hjemmet til de store hvite haiene i filmen Jaws, var øya bedre kjent før den tiden som en øy med en høy døve befolkning. Hvordan kom det til?
Noen tidlige vingårdsledere hadde et gen for døvhet (den første kjente døve bosette var Jonathan Lambert, 1694), og i mange år med ekteskap levde generasjon etter generasjon barn med hørselstap. På ett tidspunkt ble en av fire barn født døv!
Det var så mange døve mennesker på vingården (de fleste døve bodde i Chilmark) at beboere utviklet et tegnspråk som heter Martha’s Vineyard Sign Language (MVSL) eller Chilmark Sign Language (som synes å ha hatt sine røtter i County Kent i Sør-England. Det antas at MVSL spilte en rolle i den senere utviklingen av amerikansk tegnsprog når beboere fra vingården deltok på American School for Deaf i Hartford, Connecticut.
Faktorer som gjorde Martha’s Vineyard Unique
Vi vet at det har vært andre steder i historien i som en stor prosent av befolkningen hadde hørselstap, så hva gjorde Martha’s Vineyard så unikt? La oss se på noen av bakgrunnsfakta som førte til denne "døve utopien".
Høy døve befolkning
Å ha et stort antall mennesker med hørselstap motiverte menneskene i Martha’s Vineyard for å forbedre kommunikasjonsmuligheter for de som er døv.
Noen censuses tatt av 1800-tallet Vineyard befolkningen avslører t han omfanget av døvhet. I 1817 hadde to familier døve medlemmer, med totalt syv døv. Bare noen få år senere, i 1827 var det 11 døve. 1850 Chilmark-folketellingen identifiserte 17 døve ut av 141 husstander, i Hammett, Lambert, Luce, Mayhew, Tilton og West familier. I 1855 var det 17 pluss fire i nærliggende Tisbury. 1880 Chilmark-folketellingen hadde 19 døve i 159 husstander. Nye døvfamilier i 1880-folketellingen inkluderte Nobelene og Smiths. For å sette dette i perspektiv, sammenlignet med fastlandet USA hvor hyppigheten av døvhet var 1 på nesten 6000, på vingården var den så høy som 1 i 155 (1 i 25 i Chilmark og 1 i 4 i Chilmark byen Squibnocket ).
Høy godkjenning av tegnspråk
Tegnspråk ble så akseptert på vingården at en avis undret seg i 1895 på den måten de talte og signerte språkene ble brukt så fritt og enkelt av både døve og hørselsboere. Folk som flyttet til Chilmark måtte lære tegnspråk for å kunne leve i samfunnet. Døvhet var så vanlig at noen hørselsboende faktisk trodde det var en smittsom sykdom.
Av oppmerksomhet er at døvhet aldri ble ansett å være et handikap.
Lengre skoling
På vingården gikk døve barn i lengre tid enn å høre barn, da staten ga finansiering for skolegang for døve barn. Dette førte til en høyere leseferdighet blant døve studenter enn å høre studenter.
Gradvis nedgang i døve befolkning
Intermarriages fortsatte og døve befolkningen i Chilmark og resten av vingården fortsatte å forplante seg. Det ville ha holdt økende om ikke for veksten av døve utdanning på fastlandet. Som døde vingårdsbarn deltok på skolen utenfor øya, hadde de en tendens til å bosette seg utenfor øya, giftede fastlandskamre, og gradvis ble døve vingårdspopulasjonen avvist.
Den siste døve vingården ble dømt i 1950-årene.
Bøker og andre ressurser
Døv historie og arv, og spesielt døvens samfunns historie på Martha’s Vineyard, har fascinert forskere. Denne interessen resulterte i publikasjonen av boken: Alle her talte tegnspråk: Arvelig døvhet på Marthas vingård. Boken sporer vingårdsdøvhet til et område av Storbritannias Kent County kalt Weald. I tillegg er disse andre ressursene tilgjengelige:
- En utat (kanskje midten av 1990-tallet) 15-siders forskningspapir av Robert Mather og Linda McIntosh ved Tufts University, "The Deaf of Marthas Vineyard." Bibliografien citerer to 1981 artikler i hertugens County Intelligencer, henholdsvis tittelen "The Island’s Hereditary Dave: A Lesson in Human Understanding," og "Chilmark Deaf: Valued Citizens." Også inkludert i bibliografien var en 1895 Boston Sunday Herald-artikkel, "Mark of Chilmark, Døv og Dumb i Village of Squibnocket."
- En seks-siders vår 2001-artikkel, "En stille kultur med en sterk stemme", fra Boston University alumni magazine, Bostonia. Artikkelen nevner kort anstrengelsene til en alumnus (Joan Poole Nash, nå en døve utdannelseslærer) for å spille inn på videobåndeksempler på MVSL demonstrert av sin besteemor og bestefar.
- I mars 1999 publiserte Yankee Magazine artikkelen "The Island That Spoke by Hand."
Bottom Line på rollen til Martha’s Vineyard i Døvhistorie
Kombinasjonen av en stor døve befolkning sammen med motiverte borgere førte til forhold som kunne betraktes som "døv utopi" på Martha’s Vineyard. Det er av note at fremskrittene som skjedde, fant sted uten teknologi for å snakke om og et relativt lite antall mennesker (sammenlignet med befolkningen i USA som helhet).
Som sett med så mange fremskritt i døvekulturen, kan virkningen som enkeltpersoner og små grupper mennesker har i å gjøre varige forskjeller, være enorme.
Kanskje, vi må se på Martha’s Vineyard eksempel med mange av problemene og bekymringene i vår kultur i dag. Som nevnt ovenfor ble hørselstap aldri ansett som et handikap på Martha’s Vineyard. Det ble ikke ansett som en "unormalitet", men snarere en vanlig variant av å være menneske. Å ha alle "snakk det samme språket" redusert hva som ellers ville ha vært en "språkbarriere" og var til nytte for både de som hørte og de som var døve.
For de som ikke er døv eller høreapparat, og ikke er kjent med ASL, ta et øyeblikk for å lære om hvordan man kommuniserer med døve og høreapparater for å bidra til å redusere "språkbarrieren" i dag. Du vil kanskje også vurdere å støtte en av de døve og høreapparatorganisasjonene.
