Personer med relapsing-remitting MS, eller RRMS, gjør vanligvis deres beslutninger basert på legenes råd, samt bekymringer om bekvemmelighet, bivirkninger og kostnader. En interferonbehandling godkjent av FDA for behandling av tilbakefall i MS er Betaseron.
Grunnleggende om Betaseron Therapy
Betaseron (Interferon beta-1b) har vært på markedet lenger enn noen annen sykdomsmodifiserende behandling.
Det gir den høyeste ukentlige dosen av alle interferoner, ved 250mcg / dose, gitt annenhver dag. Det er en subkutan (som betyr at den injiseres i fettet rett under huden) og er nøytral pH, i motsetning til Avonex (intramuskulær, som betyr injisert i muskelen) og Rebif (også subkutan, men sur, slik at injeksjoner kan være smertefulle). De fleste pasienter utvikler røde flekker på injeksjonssteder med Betaseron, som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til sår.
Betaseron kommer med de vanlige interferonrelaterte influensaliknende symptomene, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Siden det gis annenhver dag, gjør dette det vanskelig for folk som jobber heltid eller på annen måte må være "på farten" hele tiden, i motsetning til Avonex (en gang i uka dosering) eller Copaxone (ikke-interferon, så ingen influensa lignende bivirkninger). Betaseron kommer imidlertid med en titreringsplan (som betyr at pasienter starter med en liten dose og øker gradvis), som hevdes å redusere disse bivirkningene sterkt.
Betaseron krever at pasienter får blod som er trukket regelmessig for å overvåke leverfunksjonen og blodcelletellingene.
Mer detaljert informasjon om Betaseron Therapy
Betaseron er for personer med RRMS og progressiv relapsing MS (PRMS). Det er også godkjent for bruk hos personer som har opplevd en MS-hendelse med MR-tegn som er konsistente med MS.
Effektiviteten er omtrent den samme for alle CRAB (Copaxone, Rebif, Avonex, Betaseron-legemidler) – omtrent en tredjedel reduksjon i tilbakefall sammenlignet med en placebo over to år. Studier viser at det er tegn på at høyere doser interferoner (Betaseron og Rebif) kan være litt mer effektive for å forhindre tilbakefall og redusere lesjoner enn den lavere dosen (Avonex). Mens du er på Betaseron, må blodprøver utføres hver tredje måned i det første året for å sjekke antall hvite blodlegemer og leverfunksjon. Etter et år kan de reduseres til hver fjerde måned.
Betaseron gis annenhver dag (14 ganger i måneden) som en subkutan (under huden) injeksjon, vanligvis utført av pasienten selv eller et familiemedlem. Nålen er kortere enn for intramuskulær terapi (.5 tommer mot 1 til 1,25 tommer) og er 27 tau, som er ganske tynn. En Betaject 3 automatisk injiseringsenhet er gitt.
Bivirkninger av Betaseron-terapi
Bivirkningene av Betaseron ligner på andre interferonbaserte terapier med unntak av Avonex, noe som ikke forårsaker så mange reaksjoner på injeksjonsstedet.
- Flu-lignende symptomer: Den viktigste bivirkningen er influensalignende symptomer. Disse inkluderer feber, kuldegysninger, svette, muskelsmerter og tretthet, som varer i 24 til 36 timer. Denne bivirkningen er vanligvis den verste etter den første injeksjonen og reduseres gradvis med hver injeksjon slik at de fleste opplever det, eller det er tolerabelt etter seks måneder. Det kan også reduseres ved å starte med lav dose og øke til en full dose gradvis, over flere uker. Å ta ibuprofen eller acetaminophen et par timer før og etter kan også hjelpe med denne bivirkningen.
- Røde flekker: Disse forekommer vanligvis på injeksjonsstedet, noe som kan vare flere uker. Disse kan brytes ned i sår (nekrose på injeksjonsstedet) i 4 prosent av tilfellene. Rotasjon av steder og plassering av en varm komprimering på stedet før injeksjon i det kan bidra til å redusere disse røde flekkene.
- Leverskader: Leverskader inkludert forhøyede leverenzymer i leveren og hepatitt er rapportert. Regelmessig overvåkning er nødvendig for å forhindre at slike skader oppstår eller utvikler seg.
- Blodteller: Betaseron kan føre til en reduksjon av antall røde og hvite blodceller, samt reduksjon i antall blodplater i blodet.
- Depresjon og beslag: Betaseron skal brukes med forsiktighet hos pasienter med depresjon og anfall – disse pasientene trenger ekstra overvåking. Kan jeg ta Betaseron når jeg er gravid?
Betaseron er graviditet kategori C, noe som betyr at det forårsaket noe skade på foster i dyrestudier, men effekten hos mennesker er ukjent. Hvis du planlegger en graviditet, vennligst informer legen din med en gang, slik at du kan utarbeide en plan sammen når du skal stoppe det. Det er heller ikke anbefalt å amme mens du bruker Betaseron.
Kontaktinformasjon for Betaseron
