God kommunikasjon hos legen (eller tannlege eller sykehus) er viktig. Ved å erkjenne dette, inneholdt forfatterne av amerikanerne med funksjonshemmingsloven (ADA) et spesifikt språk for kommunikasjonstilgang for døve og høreapparater. Likevel har det vært mange tilfeller av manglende (eller direkte avslag) av medisinske virksomheter å tilby skiltespråkstolkere.
Dette emnet har personlig påvirket meg. På grunn av ineffektiv kommunikasjon mistet jeg nesten en god tann til utvinning fordi tannlegen min ikke kommuniserte tilstrekkelig. Jeg var i munnkirurgens stol når han tok en nærmere titt på røntgenstrålene mine, kalt tannlegenes kontor og bestemte meg for at jeg ikke trengte tannet.
Tillegg III av ADA
Tillegg III av ADA dekker tilgang til steder av offentlig innkvartering. Underkapittel III – Offentlige overnattingsmuligheter og tjenester operert av private enheter, § 12181, Definisjoner, sier at følgende eksempler på private enheter betraktes som offentlige innkvarteringer:
(F) et vaskeri, tørrrenser, bank, frisørsalong, skjønnhetssalong, reise service, skonreparasjonstjeneste, begravelsesbyrå, bensinstasjon, kontor for regnskapsfører eller advokat, apotek, forsikringskontor, faglig kontor for helsepersonell, sykehus, eller annet serviceverksted;
Videre angir Justisdepartementets tolkning av Tittel III at:
Steder for offentlig innkvartering inkluderer … legekontor, sykehus, …
Samme fortolkning sier at offentlige innkvartering må "Utgi hjelpemidler når det er nødvendig for å sikre effektiv kommunikasjon med mindre en urimelig byrde eller grunnleggende endring ville oppstå. " (Grunnleggende endring betyr at det vil få betydelig innvirkning på virksomheten.
For eksempel vil en lege ikke lenger kunne tilby medisinsk behandling).
Når er en tolk nødvendig?
Et "hjelpemiddel" som definert av ADA betyr "kvalifiserte tolker eller andre effektive metoder for å fremstille material som er levert av mennesker, tilgjengelig for personer med nedsatt hørsel." Alternative metoder betyr teknikker som å skrive frem og tilbake på papir eller ved hjelp av datastyrt kommunikasjonsmiddel. Så når er tolk nødvendig? Dette spørsmålet er best besvart av Justisdepartementet ADA Technical Assistance Manual.
ADA Technical Assistance Manual, svarer på spørsmålet "Hvem bestemmer hvilken type hjelpestøtte som skal leveres?" ved å si at stedet for offentlig innkvartering, f.eks. Legenes kontor, får til å gjøre den "ultimate avgjørelsen" til hvilken metode som skal brukes, så lenge den valgte metoden resulterer i effektiv kommunikasjon. Det kan være uenighet om hva som utgjør en effektiv kommunikasjon. Teknisk assistansehåndboken angir: Legen må gis anledning til å konsultere pasienten og foreta en uavhengig vurdering av hvilken type hjelpemiddel som er nødvendig for å sikre effektiv kommunikasjon. Hvis pasienten mener at legenes avgjørelse ikke vil føre til effektiv kommunikasjon, kan pasienten utfordre den vedtaket i tittel III ved å innlede rettssaker eller sende inn klage til Justisdepartementet …Teknisk assistansehåndbok har konkrete eksempler på når en tolk er nødvendig mot når en tolk ikke er nødvendig. I 1994-tillegget til teknisk assistansehåndbok nevnes to eksempler. I det første eksemplet går en døve til legen for rutinemessig kontroll. notater og bevegelser anses akseptabelt. I det andre eksemplet har den samme døve personen nettopp hatt et slag og trenger en grundigere undersøkelse; en tolk anses nødvendig fordi kommunikasjonen er mer inngående.
Å få leger, tannleger, sykehus til å overholde
En hindring for å skaffe tolker er "unødig byrde" bestemmelsen.
For å bekjempe dette, har NAFs Nasjonalsamfunn et faktaark på nettet som forteller døve folk å varsle helsepersonell før avtaler, at de trenger tolk. I tillegg sier det at helsepersonell må betale for tolken selv om tolkens kostnad er høyere enn kostnaden for besøket. I bunnen av faktaark er det lenker til saker NAD Law and Advocacy Center har vært involvert i. Et relatert, lengre NAD faktaark, Spørsmål og svar for helsepersonell, har annen viktig informasjon som det faktum at Kostnaden for en tolk til legen kan dekkes av en skattekreditt.
Mediated Interpreter Cases
Justisdepartementet har et ADA Mediation program, hvor partene forhandler en gjensidig akseptabel løsning. Disse oppsummerte eksemplene på medierte tilfeller som involverte tolker ved medisinske fasiliteter ble gitt på ADA Mediation Program-siden:
En lege som nektet å betale for en tolk, ble enige om å ansette tolker.
En annen lege gikk med på å betale for tolker og opprettholde en liste over kvalifiserte tolke å ringe.
- ADA-saker som involverer tolke
- Justisdepartementet publiserer et elektronisk nyhetsbrev, Disability Rights online-nyheter, som inneholder eksempler på saker som involverer leger, tannleger og sykehus. Nedenfor er oppsummerte eksempler funnet. I noen sykehus tilfeller var døve- eller hørselspatienter i beredskapsrommet da de trengte, men fikk ikke tolker, og / eller hadde ikke tolke gjennom hele sykehusoppholdet.
Ofte døde pasienter ble administrert medikamenter og prosedyrer uten å forstå hva som foregikk, eller familiemedlemmer ble tvunget til upassende roller som ad hoc-tolker.
august 2007: et sykehus i Rhode Island avgjort og godtar å gi tolke.
Juni 2007: Et Virginia sykehus bosatt seg og samtykker i å gi tolke til døve familiemedlemmer til å høre pasienter.
- Desember 2006: Et Louisiana-sykehus slo seg ned og godtar å gi tolk til døve pasienter.
- Oktober 2006: Et Florida sykehus avgjort og ble enige om å gi tolke.
- august 2006: Et Maryland sykehus som allerede bruker video tolkning, ble enige om å gi mer effektive videotolkingstjenester.
- Juni 2006: Åtte tilfeller:
- Et tannlegekontor i Indiana ble enige om å gi tolker for komplekse prosedyrer.
- En Minnesota doktor ble enige om å gi tolker.
- En Georgia doktor ble enige om å gi tolker.
- En lege i et landlig Nevada-område ble enige om å gi tolker.
- En florida doktor ble enige om å gi tolker.
- En Michigan-lege var enig i å gi tolker i stedet for å be den døve pasienten om å bruke et familiemedlem. En Nevada tannlege ble enige om å gi effektiv kommunikasjon.
- En medisinsk spesialist i Illinois ble enige om å gi tolker.
- Februar 2006: Et Delaware-sykehus ble enige om å gi tolker. Pasienten hadde ingen tolk i enten beredskapsrommet eller gjennom hele oppholdet.
- september 2005: et Washington, DC sykehus ble enige om å gi tolk eller annen effektiv kommunikasjon.
- Desember 2004: Tre saker:
- Et Maryland-sykehus ble enige om å gi tolker.
- I Tennessee ble tre leger enige om å gi tolker for samme døveklient. En Iowa tannlege ble enige om å gi tolker.
