I en uttalelse som ble publisert i februar 2017-utgaven av tidsskriftet Skjoldbrusk, utstedte den amerikanske skjoldbruskforeningen (ATA) en samtale for universell saltjodisering. Universell saltjodisering er definert som tilsetning av jod til alt salt som er ment å konsumeres av mennesker. Målet med ATA ved utstedelsen av samtalen er å bidra til å lindre de negative helseeffektene av jodmangel.
Jod og skjoldbrusk
Jod er et viktig næringsstoff som kreves av kroppen for å produsere skjoldbruskhormon. Kroppen produserer ikke jod, så det må inntas, vanligvis gjennom mat som er dyrket i jodrikt jord, sjømat eller gjennom iodisering av salt.
Jodmangel – og dens ekstreme form av jodmangelstøt (IDD) – er forbundet med kretinisme, en irreversibel tilstand som forårsaker alvorlig vekstproblemer og mental retardasjon. IDD er faktisk den ledende forebyggbare årsaken til mental retardasjon i verden. ATA har rapportert at omtrent 40 prosent av verdens befolkning er i fare for jodmangel.
En mangel på jod er også forbundet med skjoldbruskforstørrelse (goiter), en underaktiv skjoldbruskkjertel (hypothyroidisme), tilbakevendende abort og graviditetstap, blant annet komplikasjoner og helsemessige forhold. Det har også blitt vist i undersøkelser at jodmangel i en kvinne under graviditet kan forårsake intellektuelle og kognitive underskudd hos barna hennes.
Ifølge ATA-erklæringen: "Den langsiktige og potensielt livslangte personlige og sosiale virkningen av dette kan ikke overemphasized."
Geodet av jodmangel
Mat som dyrkes i områder som en gang var dekket av hav har en tendens til å ha høyere jod konsentrasjoner – og som et resultat, populasjoner som ikke er spesielt jodmangel.
Innlandet eller høyhøydeområdene som har lavere jodkonsentrasjoner i deres jord, og som gir mindre tilgang til sjømat, er mer sannsynlig å ha lavere nivåer av jod i matforsyningen og har større risiko for IDD.
Ifølge forskere er de eneste landene som for tiden synes å ha det som kalles «bærekraftig jodforsyning», USA, Canada, Norge, Sverige, Finland, Sveits, Østerrike, Bhutan, Peru, Panama, Makedonia og Japan.
Områder med særlig bekymring er sentrale Afrika og Asia, der det er betydelige populasjoner med alvorlig jodmangel, sammen med Himalaya, de europeiske Alpene, Andesene og deler av Øst-Europa. Andre områder i Europa har også en viss grad av jodmangel.
ATAs poeng på Universal Salt Iodization
ATA-setningen gjorde flere andre viktige punkter om universell saltjodisering:
- Universal saltjodisering er den mest effektive måten å forhindre jodmangel og jodmangelstøt.
- Salt ble først valgt som kjøretøy for jodfestifiseringsarbeid, fordi det konsumeres i relativt stabile mengder av nesten hver enkelt og befolkningsgruppe på daglig basis; teknologien som kreves for saltjodisering er relativt enkel; i mange regioner konsolideres saltproduksjonen i relativt få sentre, noe som letter oppfølging og håndheving; og saltjodisering er billig.
- Det er bevis på at universell saltjodisering må være lovlig og streng håndhevet på nasjonalt nivå for å være effektiv.
- Overvåking – spesielt å se på jodnivå i urin i populasjoner – er viktig som en måte å sikre at jodinntaket er tilstrekkelig.
- Universal saltjodisering er anbefalt av WHO, Iodine Global Network og UNICEF.
WHO har vært fremme av universell saltjodisering siden 1993. De valgte salt som taktikk for å adressere IDD av to viktige grunner:
Den er allment tilgjengelig og konsumert i vanlige mengder gjennom året, og fordi kostnaden ved joding er ekstremt lav – bare ca US $ 0,05 per person per år.
Ifølge WHO, har anslagsvis 66 prosent av husholdningene over hele verden nå tilgang til iodisert salt, men over 2 milliarder mennesker i verden har fortsatt utilstrekkelig jodinntak, og en tredjedel av dem er barn.
Hva er det anbefalte inntaket av jod?
Verdens helseorganisasjon anbefaler:
- 90 mcg jod daglig for spedbarn og barn opptil 5 år
- 120 mcg for barn 6 til 12 år
- 150 mcg daglig for barn ≥12 år og voksne
- 250 mcg daglig under graviditet og amming
United States Institute of Medicine anbefalte minimum daglig inntak av jod er lik: 90 mg daglig for barn 1 til 8 år
- 120 mcg for barn 9-13 år
- 150 mcg daglig for eldre ungdommer og ikke-gravide voksne
- 220 mcg for gravide kvinner
- 290 mcg for lakterende kvinner
- Hvis du er bekymret for ditt jodinntak, snakk med legen din om at du har testet nivåene dine og om nødvendig finne løsninger som passer dine behov.
